Da var det juli dere, sommeren er her og det er tid for å se rødt. I vinter opplevde jeg Marta Breen på et foredrag i Bergen, jeg sier «opplevde», for dette var en dame som kunne sine saker! Så sitter en der da etterpå, og skal prøve å gjenfortelle noe av det hun sa, eller forklare gutta jeg bor med, hvorfor jeg ble så begeistret. Det er ikke lett å sette pekefingeren på hvorfor kvinnesak fremdeles er aktuelt, men Marta Breen får det til å høres lett ut.
Ved dette møtet hadde jeg allerede lest Om muser og menn, for den boken kom jo ut i 2019. Jeg hoppet nærmest opp og ned da hun røpet at det skulle komme en ny bok ut i mars, i tide til Kvinnedagen.
Jeg vet at vi er mange som har lest Om muser og menn, for ellers hadde ikke boken havnet på Bokbloggerprisen sin liste, men til alle dere som ikke har lest den, gled dere, dette er en perfekt bok å ha med på sommerferie. Breen skriver lekende lett, en skulle nesten ikke tro det var sakprosa, dette her er tankevekkende og underholdende lesning.
Dette sier forlaget om boken:
Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom – enten det er arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten. De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlige omkostninger.
Med utgangspunkt i sitt eget liv som forfatter og debattant tar Marta Breen for seg historien om kvinner i offentligheten, og skriver om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om eksentriske kulturmenn – av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin.
Utdrag fra min omtale:
Marta Breen vil ha oss ut av det trange kvinnerommet, og påpeker at Kvinnekampen (med stor K) i stor grad handler om å bryte seg inn i menns lukkede rom.
På en ryddig måte innleder hun med skildringer av kvinnelige forfatteres rom til å skrive gjennom historien. Vi hører om Virginia Woolf, Jane Austen og Sylvia Plath, på en måte som utdyper bildet jeg har av forfatterne ytterligere. At det ikke bare er meg som søker solitude er godt å vite, for denne «personlighetsforstyrrelsen» min føler jeg meg ofte alene om ☺
Det er lenge siden mannen ble sett på som familieforsørgeren og kvinnen som hjemmets engel, og heldigvis har denne samfunnsordenen endret seg radikalt. Å være en muse betyr å bli løftet opp som den som inspirerer kunstneren til kreativitet og som fremkaller følelser i ham som gjør at han kan skape genial kunst. Virkeligheten var for disse kvinnene alt annet enn glamorøs, og heldigvis frem mot vår tid begynte de å ville utøve sin egen kunst.
Marta Breen kommer med mange eksempler i boken sin, på hvordan kvinner også i dag blir fremstilt på en helt annen måte enn menn: «Menn kritiseres i all hovedsak for sine meninger, kvinner for sitt kjønn og utseende».
Om muser og menn gir unge en fin innfallsport til feminismen, mens vi som har levd en stund blir minnet på at kampen fremdeles ikke er over. Hvem er jeg utenfor det mannlige blikket? spør Breen, og som hun kan spørre, dette er så treffsikkert at jeg rødmer her jeg sitter. Uten å ha reflektert over disse spørsmålene, er vi kvinner med på å holde takhøyden nede, og bevegelsesfriheten lav.
God lesning dere, og riktig god sommer!
Ansvarlig for samlesingen er Tine fra Tine sin blogg. Husk å legge til lenke for anmeldelsen din under dette innlegget, enten du har skrevet om boken på en blogg eller på Instagram eller snakket om den på Youtube.
Bokbloggerprisen 
1 tanke om “Om muser og menn av Marta Breen”